Bokmålsordboka
kupp
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kupp | kuppet | kupp | kuppakuppene |
Opphav
fra fransk coup, opprinnelig ‘slag, støt’Betydning og bruk
- rask og lovstridig maktovertakelse
Eksempel
- generalene tok makten i et blodig kupp;
- regjeringen ble styrtet i kuppet;
- mindretallet gjennomførte et kupp på årsmøtet
- som etterledd i ord som
- militærkupp
- statskupp
- forbrytelse som er gjort raskt og dristig
Eksempel
- banden planla kuppet godt
- heldig kjøp;
Eksempel
- gjøre et kupp under salget;
- denne bilen var et kupp