Artikkelside

Bokmålsordboka

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kupekupeenkupeerkupeene
en kupé
kupéenkupéerkupéene

Uttale

kupeˊ

Opphav

fra fransk , av carrosse coupé ‘avskåren karet’

Betydning og bruk

  1. rom for passasjerer i jernbanevogn, trikk eller bil
    Eksempel
    • bilen har en rommelig kupé;
    • kupeen var trang og røykfylt
  2. lukket personbil som skråner bakover med to eller fire seter og (ofte) to dører, mindre enn en sedan;
    til forskjell fra kabriolet (1)