Artikkelside

Bokmålsordboka

kummer

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kummerkummerenkummerekummerne
kumrerkumrene

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bekymre

Betydning og bruk

nagende sinnsuro;
sorg