Bokmålsordboka
kulør
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kulør | kuløren | kulører | kulørene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin color ‘farge’Betydning og bruk
Eksempel
- han hadde en frisk kulør
- i overført betydning: preg, karakter
Eksempel
- det er ikke tvil om avisens politiske kulør;
- de små ordene gir kulør til språket
Faste uttrykk
- sette kulør pålive opp
- innslaget satte kulør på foredraget;
- hun setter virkelig kulør på tilværelsen
- vise kulørsi sin mening om noe