Bokmålsordboka
kulestøter, kulestøyter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kulestøter | kulestøteren | kulestøtere | kulestøterne |
| en kulestøyter | kulestøyteren | kulestøytere | kulestøyterne |
Betydning og bruk
person som driver med kulestøt