Bokmålsordboka
kråle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kråle | kråler | kråla | har kråla | krål! |
| krålet | har krålet | |||
| krålte | har krålt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kråla + substantiv | kråla + substantiv | den/det kråla + substantiv | kråla + substantiv | krålende |
| krålet + substantiv | krålet + substantiv | den/det krålede + substantiv | krålede + substantiv | |
| den/det krålete + substantiv | krålete + substantiv | |||
| krålt + substantiv | krålt + substantiv | den/det krålte + substantiv | krålte + substantiv | |
Opphav
av engelsk crawl; samme opprinnelse som kravleBetydning og bruk
svømme ved å føre armene vekselvis fram over vannet og tilbake under vannet mens føttene pendler opp og ned