Bokmålsordboka
kruse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kruse | kruser | krusa | har krusa | krus! |
| kruset | har kruset | |||
| kruste | har krust |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krusa + substantiv | krusa + substantiv | den/det krusa + substantiv | krusa + substantiv | krusende |
| kruset + substantiv | kruset + substantiv | den/det krusede + substantiv | krusede + substantiv | |
| den/det krusete + substantiv | krusete + substantiv | |||
| krust + substantiv | krust + substantiv | den/det kruste + substantiv | kruste + substantiv | |
Opphav
av lavtysk krusen ‘gjøre krøllet’Betydning og bruk
- gjøre krusete eller småbølget
Eksempel
- brisen kruset vannflaten;
- kruse håret
- om hår: være krusete
- gjøre seg til for en;
Faste uttrykk
- kruse segfå bølger eller krus
- vannflaten kruset seg;
- håret kruser seg