Bokmålsordboka
krokkere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å krokkere | krokkerer | krokkerte | har krokkert | krokker! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
krokkert + substantiv | krokkert + substantiv | den/det krokkerte + substantiv | krokkerte + substantiv | krokkerende |
Betydning og bruk
slå eller treffe en krokketkule