Bokmålsordboka
kroke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kroke | kroker | kroka | har kroka | krok! |
kroket | har kroket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kroka + substantiv | kroka + substantiv | den/det kroka + substantiv | kroka + substantiv | krokende |
kroket + substantiv | kroket + substantiv | den/det krokede + substantiv | krokede + substantiv | |
den/det krokete + substantiv | krokete + substantiv |
Opphav
av krokBetydning og bruk
- gi form av en krok;
Eksempel
- kroke ryggen
- få på kroken
Eksempel
- kroke laksen
Faste uttrykk
- kroke seg
- bøye seg
- kroke seg sammen
- svinge seg
- elva kroket seg fram