Bokmålsordboka
krenelere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å krenelere | krenelerer | krenelerte | har krenelert | kreneler! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| krenelert + іменник | krenelert + іменник | den/det krenelerte + іменник | krenelerte + іменник | krenelerende |
Походження
fra fransk , av créneau ‘skyteskår’Значення та вживання
lage skyteskår i overkanten på en mur
- brukt som adjektiv
- krenelerte murer