Bokmålsordboka
kran
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kran | kranen | kraner | kranene |
hunkjønn | ei/en kran | krana |
Opphav
fra lavtysk, fra fransk grue; av latin grus ‘trane’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- stenge kranene
- stenge tilførselen av noe
- stenge kranene for utbetalinger
- avslutte alkoholservering
- utestedene måtte stenge kranene klokken halv ett