Bokmålsordboka
kramme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kramme | krammer | kramma | har kramma | kram! |
| krammet | har krammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kramma + substantiv | kramma + substantiv | den/det kramma + substantiv | kramma + substantiv | krammende |
| krammet + substantiv | krammet + substantiv | den/det krammede + substantiv | krammede + substantiv | |
| den/det krammete + substantiv | krammete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; beslektet med kram (1Faste uttrykk
- kramme ut medfortelle, bekjentgjøre ivrig og påtrengende