Bokmålsordboka
konstitusjonell
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
konstitusjonell | konstitusjonelt | konstitusjonelle | konstitusjonelle |
Значення та вживання
- som gjelder eller er i samsvar med statsforfatningen
Приклад
- konstitusjonell nødrett;
- bryte med konstitusjonell praksis
- om sykdom: som kommer av medfødte egenskaper
Приклад
- en konstitusjonell sykdom
Фіксовані вирази
- konstitusjonelt monarkistyreform der monarkens makt blir regulert av statsforfatningen
- Norge er et konstitusjonelt monarki