Bokmålsordboka
konstabel
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en konstabel | konstabelen | konstabler | konstablene |
Походження
gjennom tysk, fra middelalderlatin; jamfør norrønt konstabl ‘stallmester’Значення та вживання
- om eldre forhold: laveste tjenestegrad i politiet og brannvesenet
- grad for elev ved Sjøforsvaret