Bokmålsordboka
konsorter
substantiv hankjønn
flertall | |
---|---|
ubestemt form | bestemt form |
konsorter | konsortene |
Opphav
fra latin; jamfør konsortiumBetydning og bruk
brukt nedsettende om folk av samme slag;
flertall | |
---|---|
ubestemt form | bestemt form |
konsorter | konsortene |