Bokmålsordboka
konsistens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konsistens | konsistensen | konsistenser | konsistensene |
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’Betydning og bruk
- grad av fasthet i en masse
Eksempel
- stoffene har forskjellig konsistens;
- fisken er fast i konsistensen;
- burgeren var løs i konsistensen
- i overført betydning: det å være konsistent (2)
Eksempel
- manglende logisk konsistens