Bokmålsordboka
konke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å konke | konker | konka | har konka | konk! |
konket | har konket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
konka + substantiv | konka + substantiv | den/det konka + substantiv | konka + substantiv | konkende |
konket + substantiv | konket + substantiv | den/det konkede + substantiv | konkede + substantiv | |
den/det konkete + substantiv | konkete + substantiv |
Opphav
av konkBetydning og bruk
- slå noen konkurs
- gå konkurs
Eksempel
- mange nye bedrifter konker etter fem år
- bryte sammen;slutte å virke
Eksempel
- båtmotoren konket
Faste uttrykk
- konke utbryte sammen;
slutte å virke- mobilen konket ut