Bokmålsordboka
kongro
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kongro | kongroen | kongroer | kongroene |
hunkjønn | ei/en kongro | kongroa |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kongro | kongroen | kongroer | kongroene |
hunkjønn | ei/en kongro | kongroa |