Bokmålsordboka
konfus
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
konfus | konfust | konfuse | konfuse |
Походження
gjennom fransk; fra latin , av confundere ‘blande, forvirre’Значення та вживання
preget av forvirring og uklarhet;
rotete, uklar, forvirret
Приклад
- et konfust svar;
- en konfus framstilling;
- de nærgående spørsmålene gjorde meg konfus