Bokmålsordboka
konfrontasjon
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en konfrontasjon | konfrontasjonen | konfrontasjoner | konfrontasjonene |
Opphav
fra middelalderlatin; jamfør konfrontereBetydning og bruk
det å konfrontere eller bli konfrontert;
åpen konflikt
Eksempel
- en militær konfrontasjon mellom to supermakter;
- hun ble skadd i en konfrontasjon med politiet;
- få hjelp til en konfrontasjon med sin vanskelige barndom