Bokmålsordboka
atskillig, adskillig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| adskillig | adskillig | adskillige | adskillige |
| atskillig | atskillig | atskillige | atskillige |
Opphav
trolig fra dansk adskillig; jamfør norrønt atskiljanligr ‘ulik’Betydning og bruk
- i entall, ofte som substantiv: (ganske) mye, ikke så lite
Eksempel
- det var atskillig å utsette på planen;
- han hadde atskillig penger
- som adverb:
- atskillig bedre, større
- i flertall, ofte som substantiv: (ganske) mange, ikke så få
Eksempel
- atskillige mener det;
- atskillige av de tilstedeværende;
- hun hadde atskillige bøker