Bokmålsordboka
atskille, adskille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å adskille | adskiller | adskilte | har adskilt | adskill! |
| å atskille | atskiller | atskilte | har atskilt | atskill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| adskilt + substantiv | adskilt + substantiv | den/det adskilte + substantiv | adskilte + substantiv | adskillende |
| atskilt + substantiv | atskilt + substantiv | den/det atskilte + substantiv | atskilte + substantiv | atskillende |
Betydning og bruk
- oppheve forbindelsen mellom, skille
Eksempel
- atskille foreldre og barn
- danne skille mellom
Eksempel
- en hekk atskiller eiendommene;
- Kanalen atskiller England og Frankrike
- skjelne, skille mellom
Eksempel
- de to typene lar seg ikke atskille
- avvike fra
Eksempel
- fuglene atskiller seg fra pattedyra ved at de legger egg;
- rådhuset atskiller seg fra de andre husene i strøket