Bokmålsordboka
konfeksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konfeksjon | konfeksjonen | konfeksjoner | konfeksjonene |
Opphav
gjennom tysk eller fransk; fra latin conficere ‘gjøre ferdig, lage til’Betydning og bruk
(framstilling av) ferdigsydde, fabrikklagede klær