Bokmålsordboka
kompleks 1
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et kompleks | komplekset | komplekskomplekser | kompleksakompleksene |
Походження
av latin complexus ‘omfavnelse, sammenknytting’Значення та вживання
- helhet av ting eller forhold som hører sammen
Приклад
- veldige komplekser av solsystemer;
- et kompleks av uheldige omstendigheter
- som etterledd i ord som
- idékompleks
- problemkompleks
- gruppe av bygninger eller lokaler som hører sammen
Приклад
- et kompleks av leiligheter og et femstjerners hotell
- følelse av mindreverdighet
Приклад
- ha komplekser for utseendet