Bokmålsordboka
kommandittist
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kommandittist | kommandittisten | kommandittister | kommandittistene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
deltaker med begrenset ansvar i kommandittselskap;
jamfør komplementar