Bokmålsordboka
kombinasjon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en kombinasjon | kombinasjonen | kombinasjoner | kombinasjonene |
Походження
fra senlatin; jamfør kombinereЗначення та вживання
- det å kombinere to eller flere deler
Приклад
- en kombinasjon av realfag og humanistiske fag er sjelden;
- en heldig kombinasjon av eleganse og kvalitet
- sammenstilling av tall eller andre tegn i en bestemt rekkefølge
Приклад
- en må kjenne låsens kombinasjon for å få åpnet den
- i idrett: rekkefølge av handlinger
Приклад
- målet kom etter flere fine kombinasjoner innenfor 16-meteren