Bokmålsordboka
kollaps
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kollaps | kollapsen | kollapser | kollapsene |
Opphav
fra latin av collabi ‘bryte sammen’Betydning og bruk
- fysisk eller psykisk sammenbrudd
Eksempel
- en mental kollaps;
- han kjempet for livet etter kollapsen
- oppløsning av eller totalt sammenbrudd i et system
Eksempel
- økonomisk kollaps;
- en kollaps i internasjonal handel