Bokmålsordboka
kohort
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kohort | kohorten | kohorter | kohortene |
Uttale
kohårˊtOpphav
av latin cohors ‘kve, flokk’Betydning og bruk
- romersk hæravdeling som utgjorde ⅒ legion (1)
- gruppe som har en felles faktor, for eksempel alder
Eksempel
- en stor kohort med barn som ble fulgt fra fødselen og fram til de var 15 år gamle