Bokmålsordboka
koherens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koherens | koherensen | koherenser | koherensene |
Opphav
fra latin , av cohaerere ‘henge sammen’Betydning og bruk
sammenheng, for eksempel i tekst, tale eller argumentasjon