Bokmålsordboka
kobra
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kobra | kobraen | kobraer | kobraene |
Opphav
gjennom portugisisk; fra latin colubra ‘orm’Betydning og bruk
fellesbetegnelse for flere arter av giftslanger som kan spile ut nakkehuden, særlig når de blir skremt
Faste uttrykk
- indisk kobra