Bokmålsordboka
knuteskrift
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en knuteskrift | knuteskriften | knuteskrifter | knuteskriftene |
hunkjønn | ei/en knuteskrift | knuteskrifta |
Betydning og bruk
om eldre forhold: system av knuter på snorer som ble brukt i regning og bokføring, særlig i det gamle Inkariket;