Bokmålsordboka
knustre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å knustre | knustrer | knustra | har knustra | knustr!knustre! |
knustret | har knustret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
knustra + substantiv | knustra + substantiv | den/det knustra + substantiv | knustra + substantiv | knustrende |
knustret + substantiv | knustret + substantiv | den/det knustrede + substantiv | knustrede + substantiv | |
den/det knustrete + substantiv | knustrete + substantiv |