Bokmålsordboka
knusle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knusle | knusler | knusla | har knusla | knusl! |
| knuslet | har knuslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knusla + substantiv | knusla + substantiv | den/det knusla + substantiv | knusla + substantiv | knuslende |
| knuslet + substantiv | knuslet + substantiv | den/det knuslede + substantiv | knuslede + substantiv | |
| den/det knuslete + substantiv | knuslete + substantiv | |||
Opphav
av knuse med eldre betydning ‘knuge, gni’Betydning og bruk
være gjerrig eller knipen
Eksempel
- knusle med maten