Bokmålsordboka
knurre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knurre | knurrer | knurra | har knurra | knurr! |
| knurret | har knurret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knurra + substantiv | knurra + substantiv | den/det knurra + substantiv | knurra + substantiv | knurrende |
| knurret + substantiv | knurret + substantiv | den/det knurrede + substantiv | knurrede + substantiv | |
| den/det knurrete + substantiv | knurrete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- særlig om dyr: gi fra seg murrende lyd (i sinne)
Eksempel
- hunden knurret og viste tenner
- brukt som adjektiv:
- en knurrende lyd
- i overført betydning: gi uttrykk for at en er misfornøyd;murre, protestere
Eksempel
- arbeiderne knurret over arbeidsforholdene