Bokmålsordboka
knepre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å knepre | kneprer | knepra | har knepra | knepr!knepre! |
knepret | har knepret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
knepra + substantiv | knepra + substantiv | den/det knepra + substantiv | knepra + substantiv | kneprende |
knepret + substantiv | knepret + substantiv | den/det kneprede + substantiv | kneprede + substantiv | |
den/det kneprete + substantiv | kneprete + substantiv |
Opphav
av kneppe (1Betydning og bruk
lage kneppende lyder
Eksempel
- åkerriksen knepret