Bokmålsordboka
knatt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knatt | knatten | knatter | knattene |
Opphav
norrønt knattrBetydning og bruk
liten bergtopp;
- som etterledd i ord som
- fjellknatt
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knatt | knatten | knatter | knattene |