Bokmålsordboka
knast
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knast | knasten | knaster | knastene |
Opphav
beslektet med knott (1Betydning og bruk
- knute, fortykkelse, særlig i tre
Eksempel
- lydstyrken reguleres med knasten til venstre