Bokmålsordboka
klåfingret, klåfingra
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
klåfingra | klåfingra | klåfingra | klåfingra |
klåfingret | klåfingret | klåfingrede | klåfingrede |
klåfingrete | klåfingrete |
Значення та вживання
- som skal fingre med alt mulig
Приклад
- klåfingrede unger
- som stjeler
Приклад
- slite med klåfingrede kunder
- som tar på andres kropp uten samtykke
Приклад
- en ekkel og klåfingret person