Bokmålsordboka
kløyvning, kløvning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kløvning | kløvningen | kløvninger | kløvningene |
en kløyvning | kløyvningen | kløyvninger | kløyvningene | |
hunkjønn | ei/en kløvning | kløvninga | kløvninger | kløvningene |
ei/en kløyvning | kløyvninga | kløyvninger | kløyvningene |
Betydning og bruk
halvpart av en kløyvd trestokk eller vedkubbe