Bokmålsordboka
kløyver, kløver 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kløver | kløveren | kløvere | kløverne |
en kløyver | kløyveren | kløyvere | kløyverne |
Betydning og bruk
person eller maskin som kløyver
- som etterledd i ord som
- vedkløyver