Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

kløkt

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kløktkløktenkløkterkløktene

Opphav

av lavtysk klücht ‘spøk’; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

det å ha god dømmekraft;
skarpsinn, oppfinnsomhet
Eksempel
  • med kløkt og list;
  • vise kløkt