Bokmålsordboka
klø
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klø | klør | klødde | har klødd | klø! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
klødd + substantiv | klødd + substantiv | den/det klødde + substantiv | klødde + substantiv | kløende |
Opphav
fra dansk; jamfør norrønt klæjaBetydning og bruk
- skrape eller skubbe huden
Eksempel
- klø noen på ryggen;
- klø hunden bak øret;
- klø seg til blods
- gi kløe
Eksempel
- såret klødde;
- det klør i halsen;
- ullstrømpene klør
Faste uttrykk
- klø etterha sterk trang til
- klø etter å komme seg av gårde
- klø i fingrene ettervære oppsatt på noe
- klø i fingrene etter å spille sjakk
- klø seg i hodettenke, fundere hardt
- klø seg i hodet over situasjonen