Bokmålsordboka
kliniker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kliniker | klinikeren | klinikere | klinikerne |
Opphav
beslektet med klinikkBetydning og bruk
lege (1, 1) på sykehus som utfører klinisk arbeid