Bokmålsordboka
klingre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klingre | klingrer | klingra | har klingra | klingr!klingre! |
klingret | har klingret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
klingra + substantiv | klingra + substantiv | den/det klingra + substantiv | klingra + substantiv | klingrende |
klingret + substantiv | klingret + substantiv | den/det klingrede + substantiv | klingrede + substantiv | |
den/det klingrete + substantiv | klingrete + substantiv |
Opphav
av klinge (2Betydning og bruk
gi lys, grann lyd
Eksempel
- dombjellene klingret