Bokmålsordboka
klerk
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en klerk | klerken | klerker | klerkene |
Походження
norrønt klerkr, gjennom gammelengelsk og lavtysk, fra middelalderlatin clericus, av gresk kleros ‘lodd’, opprinnelig ‘presteskap valgt ved loddkasting’; jamfør kleresiЗначення та вживання
- om eldre forhold: prestevidd person;prestemedhjelper som får geistlig opplæring
- om eldre forhold: skriver, sekretær hos fyrste