Bokmålsordboka
klementin
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en klementin | klementinen | klementiner | klementinene |
Opphav
etter navnet til den algeriske lekbroren frère Clément, som avlet fram sorten i 1902Betydning og bruk
foredlet sort mandarin (1, 2) uten steiner