Bokmålsordboka
klekk, kløkk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klekk | klekt | klekke | klekke |
| kløkk | kløkt | kløkke | kløkke |
Opphav
norrønt kløkkrBetydning og bruk
sped, tynn og uutviklet
Eksempel
- en klekk skikkelse;
- enga var klekk ennå