Bokmålsordboka
affinitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en affinitet | affiniteten | affiniteter | affinitetene |
Uttale
afiniteˊtOpphav
av latin affinitas ‘nær sammenheng’Betydning og bruk
- kjemiske stoffers tilbøyelighet til å forbinde seg
Eksempel
- med høy affinitet
Eksempel
- ha affinitet til noe;
- ha affinitet for det poetiske