Bokmålsordboka
kjenne 1
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et kjenne | kjennet | kjenner | kjennakjennene |
Походження
norrønt kenni ‘kjennetegn’Фіксовані вирази
- gi seg til kjennela forstå hvem en er
- gi til kjennela andre forstå;
la andre få vite- hun gav til kjenne at hun var uenig i avgjørelsen;
- de var forsiktige med å gi til kjenne sine tanker og meninger