Bokmålsordboka
kjenge
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kjenge | kjengen | kjenger | kjengene |
hunkjønn | ei/en kjenge | kjenga |
Opphav
av kjengBetydning og bruk
drikkeskål av tre med håndtak på hver side